Femund 1999



Dag 1

Vel, tiden var inne etter en lang og kjip vinter til og dra på fisketur til Femundsmarka.

8-9 måneders planlegging skulle sikre denne turen, denne gangen var vi forberedt !! Turen startet fra Oslo mandag 28.07.99, slik at vi hadde over ett døgn på oss til båten gikk fra Elgå - for denne gangen skulle vi ikke somle bort 5 timer i Elverum med handling i matbutikker og sportsbutikker. Nå skulle vi gjøre oss ferdig med alt dette mandag, sove over i Elverum til tirsdag og dra grytidlig på morgenen.bhhhg– I hvert fall så tidlig at vi rakk å spise litt frokost i Trysil, kjøpe sort/hvitt film måtte vi også.
 Denne gangen hadde vi blitt voksne, ble vi fortalt av Grundes far som er en habil friluftsmann med mange år på fjellet og i skogen som grunnlag for dette utsagnet. Vi hadde nemlig skrevet liste over alt vi skulle ha med oss. Problemet er bare og huske å se på listen!! For det gjorde selvfølgelig ikke vi. Når vi kom frem på Elgå ved Femund, der båten legger til kai, så heller ikke været lovende ut. Optimister som vi er hadde vi lagt turen til en uke med bare regn iflg. langtidsvarslet. Pøhh, tenkte vi… de har jo aldri rett likevel. Frokost rakk vi ikke i Trysil, så litt mat skulle vi spise på kafeen på Elgå. Da vi hadde bestilt en kaffekopp så vi båten vår legge til kai. Det var den maten !!  Ved ombordstigningen så vi skyene forsvinne til fordel for helt blå himmel. Ahhh, dette skulle bli bra likevel. 2 timer på båten, så startet fotturen. 
Og for de som har gått innover i Femundsmarka fra Haugen vet de at denne fotturen er et umenneskelig slit med 30 Kg på ryggen, uten mat i magen og stekende sol. Vel, etter å kommet ca 6-7km fant vi ut at den oppmerkede turstien vi gikk på måtte være en omvei. Vi tok en pause og en skjekk om alt utstyret var med. Det var det ikke !! Vi hadde mistet posen med tørrmat, farvel brød og supper. Det var vel ikke værre enn at vi kunne spise fisk fant vi ut. Så vi skar ut fra stien fullstendig overbevist om at dette skulle gå mye fortere. Turstien vi gikk på kom rett på Oasen, en perle og en redning for mange Femundstravere. Det er som navnet sier en oase midt på snaufjellet med rennende vann fra Svukuen og masse løvtrær. Ja her skulle turstien gå igjennom og det var hit vi skulle, hit kom ikke vi. Vi endte opp langt ovenfor i et grusomt terreng, men dette var vi jo vant til. (å drite oss ut på denne måten altså).
Alt i alt var det vel en fin gåtur/omveg, vi gikk rett på en fugl som slepte vingen etter seg for å lure oss unna redet hvor ungene lå. Vi hadde aldri sett en sånn fugl før, men vi kom frem til at det måtte være en spraglete gjermsmett. Et fuglenavn vi hadde sett i Donald Duck & Co. Vi fant redet til slutt etter at vi nesten hadde tråkket på det flere ganger. Deretter inntokk vi horisontal stillingen på bakken med 30 kg på ryggen og fyrte løs med kameraene våre.
Etter en liten hvil på Oasen, var det på med sekkene igjen og siste etappe ned til Kroketthåen sto for tur.
Etter ca 10min med gnagsår og ømme skuldre kom jeg på at vi hadde glemt tannkrem. ”ja, og såpe” svarte Grunde. Det var nok ikke bare steiner og fjell som kom til og ha mose på seg i Femund denne uka.  
Vi kom frem etter 4-5 timers gåing/somling. Der var til og med leirplassen vi hadde sist vi var her ledig. Senere skulle det vise seg at det var den desidert dårligste leirplassen i hele området.Vi fisket litt utover kvelden, og gikk å la oss kl 22:30 uten fisk og med gnagsår.    

 Dag 2
 

Kvelden før hadde vi satt klokka på ringing på 08:30, vi sto opp 11:30.
Med blå himmel og kraftig sønnavind gikk vi ut for å spise frokost. En kjele med Hot Mexicana og det gode brødet vi ikke hadde sklei ned på høykant og vi var klare for ørreten. Vi gikk ned til krokethåen og jeg konstaterte raskt at fluestangen kunne jeg legge fra meg. Motvinden var så sterk at jeg hadde verdens fineste baksleng uten å røre på meg, Grunde derimot gjorde noen forsøk og fikk på en 250g ørret som lykkelig kunne svømme tilbake til sine foresatte. Jeg var så feig så jeg kastet ut ei markklyse, men jeg fikk da bedre uttelling enn Grunde. En ørret på 500g ble nappet opp på land. Mere ble det ikke før vi tok med ørreten å slengte den i panna til formiddagsmat. Mmmmm, ikke noe er så godt som stekt ørret med alskens grønnsaker i buken....bortsett fra Real Turmat med Torsk i rømmesaus, kylling i karri, pasta og Jegergryte m.m.Vinden løyet og vi kjente det begynte å rykke i kastearmen, gikk ned til krokethåen igjen. Det var lite liv på elven, men allikevel dro Grunde opp 5 mindre ørreter som alle fikk beholde livet. Jeg derimot......null.  Som alltid er gresset mye grønnere på den andre siden og det kunne jo ikke være noe unntak her,
så vi gikk nedover til vi kunne krysse elven.
Det morsomme her var at det faktisk var mye grønnere på den andre siden, rett over en liten ås skjulte det seg et perfekt landskap, ihvertfall for oss som ikke behersker speykasting (enda). Med økende vind igjen bestemte vi oss for å spare elven til neste dag. Vi gikk hjem, pusset tenne med tannkremen vi ikke hadde og la oss kl 00:30. Zzzzzzzzzzz

Dag 3

Så helt perfekt ut, antydning til sol og lite vind. Opp i vaderne, frokosten kunne vente. Planen var og gå til elven vi hadde oppdaget kvelden før, men vi skulle jo på den andre siden av den elven også. Derfor måtte vi gå rundt en myr som var både bløt og stor. At den var bløt fikk ihvertfall jeg erfare, jeg skulle følge fotsporene til Grunde som så helt greie ut. Nå vet jeg ikke om det min spenst eller mangel på sådan som gjorde at jeg ikke kom like langt som Grunde. Jeg landet ihvertfall midt i myra med gjørme til låra og satt bom fast. Jeg måtte kaste meg fremover og dra meg opp igjen. Med gjørme over hele meg, til og med bak solbrilleglassene hoppet vi videre.

Forts følger... NOT (notatene er borte)